KroppsVerket behandler en rekke

muskel- og skjelettlidelser. Både akutte og kroniske. Ta kontakt og finn ut av hva vi kan gjøre for dine plager.

Kiropraktoren stiller sin diagnose på grunnlag av sykehistore, klinisk undersøkelse og eventuelle billeddiagostiske undersøkelser.

Kiropraktoren vurderer også om det er behov for videre undersøkelser og kan gi deg:

Henvisning til røntgen-, CT og MR-undersøkelse

Henvisning til spesialist og sykehusundersøkelser

Sykemelding

Kiropraktor kan behandle og hjelpe deg med en rekke plager:

• Hode: Les mer her

• Nakke: Les mer her

• Skulder: Les mer her

• Bryst/brystrygg: Les mer her

• Korsrygg/bekken: Les mer her

• Hofte/lyske: Les mer her

• Lår/legg: Les mer her

• Kne: Les mer her

• Fot/Ankel: Les mer her

• Overarm/albue/underarm: Les mer her

• Håndledd/hånd/fingre: Les mer her

• Gravide: Les mer her

Sykehistorien

Når du er hos kiropraktor vil det bli tatt en grundig sykehistorie der du med egne ord forsøker å beskrive hva som feiler deg. Med utgangspunkt i dette vil kiropraktoren stille endel utfyllende spørsmål for å få belyst relevante sammenhenger og årsaksforhold. I tillegg må kiropraktoren orientere seg om evt tidligere sykdommer og skader, medisinbruk, belastninger i hjem og arbeid mm.

Pasientens sykehistorie vil alltid være en sentral del av den diagnostiske prosessen. Sykehistorien nedtegnes i pasientens journal som føres og oppbevares i henhold til de krav som helsemyndighetene stiller til offentlig godkjent helsepersonell mht journalføring og taushetsplikt.

Klinisk undersøkelse og diagnostisering

Undersøkelsen starter med at kiropraktoren inspiserer og analyserer pasientens kroppsholdning og -bygning, muskulatur og bevegelsesmønster. Kiropraktoren kartlegger deretter funksjonen i nerve-muskel-skjelettsystemet systematisk for å lokalisere feilfunksjoner i ledd og muskulatur og vurdere om disse har sammenheng med pasientens symptomer.

Kiropraktoren bruker palpasjon (undersøker med hendene) for å finne smertekilder i senefester, muskulatur, ledd og skjelettstrukturer mm. Alle ledd i bekken, ryggsøyle og nakke undersøkes med spesifikk bevegelsespalpasjon for leddlåsninger. Ofte finner en smertepunkter i muskulaturen (triggerpunkter) og betente sener/muskelfester som følge av ubalanse i muskulatur som kan være for kort, stram eller svak. Feilfunksjoner i ledd og muskulatur kan også gi symptomer fjernt fra hvor problemet sitter. Dette kalles "referert smerte".

Pasientens smerterapportering under den kliniske undersøkelsen er viktig, som regel klarer kiropraktoren å kartlegge hvor smerten sitter og hvilke bevegelser som gir smerter i løpet av undersøkelsen hvis denne har sitt opphav i muskel-skjelettsystemet. Dette gir kiropraktoren grunnlag for å stille en funksjonsbasert arbeidsdiagnose som grunnlag for tilrettelegging av behandling med hensikt å gjenopprette normal funksjon.

Klassiske ortopediske tester inngår som en naturlig del av kiropraktorundersøkelsen. Nevrologiske undersøkelser av senereflekser, følesans og muskelstyrke brukes for å se for å se om det er nedsatt følsomhet og/eller lammelser når det foreligger mistanke om nerverotsaffeksjon (trykk på nerven som kan skyldes prolaps eller forkalkninger).

Etter den kliniske undersøkelsen vurderer kiropraktoren om det er nødvendig med røntgenundersøkelse eller andre supplerende undersøkelser før diagnosen kan stilles og eventuell behandling iverksettes.

Kiropraktoren har gjennom sin utdannelse tilegnet seg den teoretiske og praktiske viten for å ta stilling til hvorvidt pasienten er egnet til kiropraktorbehandling, uten forutgående legeundersøkelse. Ved mistanke om underliggende organisk sykdom henvises pasienten til lege for videre oppfølging.